Her er vår lille skatt!

I dag var vi på 3D ultralyd, hvor vi fikk se gullet vårt! Fikk kjempemange gode bilder, og her er noen:

Er hun ikke nydelig? Hun er fortsatt ei jente, så nå er vi ikke i tvil. Synes de to bildene nederst er så morro, man ser virkelig at hun allerede har forskjellige ansiktsuttrykk. Hehe, en liten misfornøyd pike med andre ord. Jeg lo så godt da hun viste fram det trynet nede til høyre at hele skjermbildet begynte å hakke. I midten nede er fotene hennes, har du sett noe så nydelig før? Øverst til høyre kan vi tydelig se at hun fortsatt er en liten turner, slik legen på den ordinære ultralyden sa. Oppe i midten er hun i profil.

Vi var på Ultralydklinikken som åpnet i Tromsø i dag. Har lenge hatt kontakt med han som driver det, for de har en klinikk på Lysaker også. Jeg var så heldig å få første time her i Tromsø. Det vil si at vi var prøvekaniner for utstyret, noe som vi ikke hadde noe i mot. Dag Harald Hovind er kjempeflink med det han driver med, og vi er superfornøyd! Anbefaler klinikken på det sterkeste! Jeg hadde ikke høye forventninger på at vi skulle få bra bilder, siden jeg er i uke 31 i dag, har morkaka foran på magen, og hadde en følelse av at hun ligger med hode ned i bekkenet. Men til tross for alt dette fikk vi MYE mer enn vi hadde trodd! Over all forventning og litt til.

Ellers så alt bra ut, han målte henne og alt slikt. Fant ingenting unormalt, og hun har vokst godt. Hun ligger litt under gjennomsnittet i vekt, men ikke så mye at det har noe å si. Vi har flere bilder og videoklipp fra timen på dvd. Disse kommer nok til å bli vist flittig fram til familie og venner når vi ser dem. Jeg er så glad i lille jenta vår! <3

Hva jeg ønsker meg

Her kommer det et lite ønske-innlegg fra meg. Både jeg og Aleksander har bursdag mai, og siden noen har spurt hva vi ønsker oss tenkte jeg det kunne være lurt å lage et innlegg med litt bilder og slikt så det blir lett for dere å se. Det er fortsatt noen babyting vi enda ikke har kjøpt, men det betyr ikke at vi nødvendigvis ønsker oss det mer enn det andre! Dette er min liste, Aleks har en egen, men det er jo også mye vi ønsker oss begge to.

• Graco Mirage Plus trille, sort eller brun slik at den matcher bilstolen vår. Dette er en trille som brukes som en del av et TravelSystem. Det fungerer på den måten at man kan klikke bilstolen rett på trilla mens gullet enda er liten, så man slipper å ta henne ut at stolen hvis hun sover. Kjempe enkelt når man bare skal en tur på butikken eller lignede. Senere fungerer den som en vanlig shoppingstrille. Dette trenger vi da vogna vår er ganske stor, og kanskje ikke det første vi ville tatt med på feks et trangt shoppingssenter. Man kan også legge ryggen helt ned i liggestillingpå trilla. Aleks elsker den fordi man kan slå den sammen med kun en hånd, og lett løfte den opp i bilen.

• Manduca bæresele, uansett farge men synes de på bildet er veldig fin. Dette er en ergonomisk bæresele som er mye snillere mot hoftene til babyen enn feks babybjørn og de andre bæremeisene som finnes. Forskjellen er at dette er en sele, ikke meis, og er nesten lik slike formsydde sjal som er det aller beste, men det gidder vi ikke ha. Det blir for mye styr og lære seg. Har lest mye om den på forskjellige forum, og den har bare positive tilbakemeldinger. Denne ønsker vi å ha helt fra fødselen, og den kan brukes opp til barnet er 20 kg. Manduca kan bestilles fra disse norske nettsidene: www.krusedull.net, www.lotusbarn.no, og www.syvsjal.no.

• Stativ til sengehimmel til sprinkelsenga, og sengehimmel i hvitt blondestoff. Har sengekant i hvitt blondestoff, så derfor ønsker vi oss sengehimmel i ca samme type. 

• Uro til sprinkelsenga. Uansett type, farge, fasong osv. 
• Vippestol. Uansett type, farge, fasong osv.
• Babygym. Uansett type, farge, fasong osv.

Dette var det vi ønsker oss til babyen som jeg har kommet på etterhvert som tiden går og nærmer seg. Her er andre ting jeg/vi ønsker oss.

• Penger
• HTC mobiltelefon
• Temperaturmåler
• Ildfast form
• Superundertøy
• Fiskestang
• Enkel skriver og kopimaskin
• Svart løper til salongbordet
• Hengelampe til lillevinduet i stua
• Pyntegjenstander
• Langt veggbilde til å ha i gangen
• Snowboard/scooterbriller
• One Tree Hill sesong 6
• Kozz headset
• Gavekort på spa/massasje
• Gavekort på klær
• Tur med løypestreng
• Ny komfyr med flat topplate
• Flatskjerm TV med full HD

Sovekroken til skatten

Slik ser sovekroken til gullet ut foreløpig:

 

 

Vi har enda flere planer for hvordan det skal bli der, b.la. sengehimmel i hvitt med blonder (slik som sengekanten) og noe søtt på veggene. Jeg synes det er deilig at vi har fått det meste på plass nå, for man vet jo aldri om jeg er så heldig og få være i like god form, med like godt humør som nå, resten av svangerskapet. Det enste vi mangler å få i hus er faktisk stellebordet og vugga. Wiggo, pappaen til Aleks, er ferdig å lage vugga nå, så den kommer sikkert på plass etterhvert. Vi er så heldige å få låne stellebord av Raymond og Susanna (husvertene), og de skulle bare fikse noe på den først.

I dag er det sol og blå himmel ute, og jeg begynner og skimte vår og sommer i det fjerne. Det er så fantastisk deilig! Ikke er det lenge igjen til bursdagene våre heller, og på 17. mai burde det virkelig ha blitt ordentlig vår! Nå er det bare litt over 10 uker igjen til termin, tiden flyr av gårde!

Uke 28

På mandag for en og en halv uke siden var vi kommert til uke 28 (ja jeg er litt sen med å oppdatere), og nå er vi i uke 29+2 allerede! Tiden flyr avgårde! Tenkte å slenge ut et bilde av meg med min gravide mage jeg er blitt så glad i! Lurer på hvor stor den egentlig har tenkt å bli tilslutt, for jeg synes den begynner å bli stor nok nå. Hehe. Disse to bildene er tatt graviditetsuke 28.

Bryllup - 18. juni 2011

Nå, eller egentlig for en stund siden, bestemte vi oss for når vi skal gifte oss. Bryllupet skal stå 18. juni 2011. Dette er en veldig spesiell dato for oss, og egentlig den eneste datoen vi virkelig vil ha. Heldigvis faller den på en lørdag neste år. Den 18. juni 2006 ble jeg og Aleksander offisielt sammen, selv om vi egentlig var "sammen" siden vi møttes i april samme vår. Nå er det jo april igjen, og det er litt rart og tenke på at det er blitt fire år siden vi møttes på polarbadet. Tiden går så utrolig fort.

Vi har opplevd så mye sammen, og det føles nesten som om det alltid har vært oss. I januar var det et år siden vi flyttet ut sammen. Før det bodde Aleks og jeg hjemme hos mamma for å spare litt penger, men det ble litt for trangt for oss der etterhvert, og vi savnet privatliv. Nå leier vi leilighet ikke så langt fra mamma og dem, så vi kan besøke de ganske ofte, og det trives alle godt med.

Tilbake til bryllupet. Vi blir å gifte oss her i Tromsø. Valget sto mellom Tromsø og Bardufoss, men valget falt på hjembyen min da det blir mye lettere for oss å planlegge og slikt siden det er her vi bor. Vi regner også med at vi kommer til å bli boende i Tromsø i mange år fram i tid. Har bestilt Elverhøy Kirke hvor vi skal vies, og bryllupsfesten blir mest sannsynlig i kantina på Fylkeshuset. Jeg kjenner jeg gleder meg veldig til å endelig bli Stine Gschib. Men først venter en sommer fylt med spenning og nye opplevelser når lillegullet ser dagens lys utenfor mammas mage. Vi gleder oss.

En aldri så liten oppdatering - skolesituasjonen min

På tide med en aldri så liten oppdatering? Jo, kanskje det. Det har i grunn ikke skjedd så mye nytt, men litt har jeg vel å fortelle. På tirsdag ble lillebror influensa-syk, noe som passet dårlig når det er fylkesting på jobben til mamma. Det vil si; lange arbeidsdager med overtid, og vanskelig å kunne ta seg fri. Hva gjør man da? Jo, man ringer Stine! Hehe. Vi har sovet hos mamma og bror helt siden tirsdag, men i dag skal vi hjem igjen. Bror er enda ikke frisk, men han er litt bedre. Som dere kanskje vet har jeg verken skole eller jobb nå, så da passer jeg perfekt som sykevakt.

Det er mange som spør om jeg går på skole eller jobber. Tenkte jeg skulle fortelle kort hvordan og hvorfor ting er slik som de er nå. I høst begynte jeg på Vg2 Helseservicefag, det er andre året på videregående. På grunn av diverse bestemte jeg meg for å gå deltid med 50% skole. Det viste seg at noen som hjalp meg da ikke kunne jobben sin, og det hele endte opp med at jeg mistet all stipend og støtte fra lånekassen. Jeg var forberedet på å få 50% støtte, men å miste alt kom som et sjokk. Den personen som skulle sette opp timeplanen min trodde man trengte mindre timeantall enn man egentlig må ha, og på grunn av det endte jeg opp med akkurat for lite timer til å ha rett på stipend.

Fikk hjelp på nytt, og søkte lånekassen igjen med all dokumentasjon og diverese. Alt dette var vel i oktober engang. Så ble jeg gravid, og sengeliggende i mange måneder. Hadde null sjangse til å klare skole da, kunne jo ikke bevege meg ut av sengen engang. Over jul ble jeg bedre, men hadde mistet så mye skole at jeg vurderte å avslutte. Da jeg i tilegg fikk avslag fra lånekassen orket jeg rett å slett ikke alt stresset på nytt.

Jeg har fått overført skoleplassen min til senere, så jeg mister ingen av ungdomsårene mine på dette tullet. Jeg liker overhode ikke at ting ble som de ble med skolen, men jeg har funnnet ut at jeg ikke kan gjøre noe med det uansett, så det er best og bare akseptere. Jeg har valgt å ta livet helt med ro fram mot terminen, og bare passe på meg selv og babyen i magen. Nå er jeg fornøyd med ting slik de er, men har vært bitter å sur lenge på skolen og veiledningen jeg har fått.

Dette er skole jeg går på, eller, skal gå på. Breivika Videregående skole.

Utdanningsplanen min er som følger: dette skoleåret skal jeg være hjemme med gullet vårt, og begynner på Vg2 Helseservice neste høst. Året etter blir det Vg3 Apotektekniker. Siden det skal være vanskelig å få jobb som det, har jeg allerede planlagt en liten backup. Hvis jeg ikke har jobb klart når jeg er ferdigutdannet om 3 år, så går jeg Vg3 Påbygning i tillegg, før ungdomsårene mine blir brukt opp. Da ender jeg opp med utdannelsen Apotektekniner, pluss studiekompetanse. Jeg står da fri til å studere på universitet og høyskoler, hvis jeg vil det.

En fantastisk partner

Dette innlegget er en hyllest til min fantastiske kjæreste og samboer, Aleksander Gschib. Jeg synes det er viktig at andre, og jeg selv, vet hvor heldig jeg egentlig er. Nå som jeg er gravid leser jeg mye om og snakker med andre i samme situasjon. Det er ganske åpenlyst at parforholdet endres endel i takt med at man får mage. Kvinnekroppen endres jo drastisk, og hormonene er ofte ute av kontroll. Jeg er sjokkert over hvor bra jeg og Aleksander takler alt det nye.

Nylig leste jeg en artikkel i et gravid-blad som skulle hjelpe til med å veilede hvordan man takler utfordringer man møter i svangerskapet. Det sto to ruter, en med tips til henne, og en med tips til ham. Kommunikasjon var en viktig del. Det er veldig vanskelig for kommende fedre å plutselig "miste" kjæresten sin, fordi hun plutselig bruker all sin tid på å forberede seg til å bli mamma. Mange gravide tåler jo ikke lukten av kjæresten sin engang, og det sier seg selv at da blir ting vanskelig. Kvinnen merker alle forandringene på en annen måte enn mannen, som ser alt fra utsiden.

Det jeg vil fram til er at jeg og Aleksander, spesielt han, har klart oss veldig bra så langt. Han prøver å forstå hva jeg går igjennom, og er med på alle kontroller hos jordmor og lignende. For oss er det en selvfølge, vi er sammen om dette. Jeg kjenner jeg synes synd i alle de andre kvinnene på venterommene som sitter der alene. De første månede mens jeg var sengeliggende tok han seg av alt. Husarbeid, matlaging, jobb, og alt annet. Han var og er så tålmodig at jeg misunner ham for akkurat det. Han forteller meg hele tiden hvor glad han er i meg, og hvor mye han gleder seg til å bli pappa. Vi snakker om alt, og deler alt. Og vi har ikke glemt å fortsatt være kjærester, selv om vi skal bli foreldre. Vi drar på kino og slikt så lenge vi har råd til det, og koser oss masse sammen.

Jeg er så glad for at jeg har den kjæresten jeg har, og at han er den han er!

Nydeligste jeg har sett

Se denne søte jakken vi ikke kunne gå forbi på butikken i dag! Jeg bare måtte ha den, rett og slett.

 

Kjøpte den litt stor slik at den passer utover høsten også. Tror ikke vi trenger den på de varmeste dagene akkurat, men så bor vi jo i nord da, man vet vel aldri.

Bilstolen vår

Idag var jeg og Aleksander på en aldri så liten shoppingstur til Reflex Sjarmtrollet. Gikk i grunn fort siden vi visste hvilken stol vi skulle ha. Valget har falt på en Acta Graco Logico S i brun farge.

Slik ser stolen ut, er den ikke fin? Jeg synes det er veldig praktisk at det er solskygge på den, lillejenta blir tross alt født midt på sommeren. Jeg håper selvsagt at vi får en solfylt sommer i år. Vi har kjøpt den med base slik at det er lett å ta stolen ut og inn av bilen. Da er det basen som blir fastmontert i bilen, og stolen klikkes bare på plass. Enkelt. Hvis man monterer basen riktig er det mye sikrere også. Mange pluss med base.

Vi er så heldige at det er Aleksanders pappa som har betalt stolen til oss. Det kommer godt med, siden det er så mye som skal kjøpes inn. Tusen takk Wiggo!

Uke 23 - en milepæl

På mandag var jeg kommet til min 23. uke i svangerskapet. Tenk så fort tiden går, ukene bare suser forbi. Noen ganger når jeg stopper opp å tenker meg om, går det opp for meg at det ikke er lang tid igjen før hun melder sin ankomst. Det er 17 uker igjen om hun kommer til termin. 17 uker er ikke lang tid.

Det har skjedd noe nytt denne uken. Natt til mandag våknet jeg flere ganger iløpet av natten fordi jeg kjente sparkene hennes så fantastisk godt. Jeg var jo halvveis i drømmeland enda, men registrerte at bevegelsene var mye kraftigere enn jeg hadde opplevd før. Tenkte med meg selv at om vi hadde kjent etter med hånda nå, så ville vi sikkert kjent det utpå magen også.

I ti tiden våknet jeg til enda kraftigere spark, og gjett om jeg kjente dem utpå magen! Aleksander ble vekket med engang, og jeg fikk det største gliset jeg har fått på lenge der vi lå i senga å kjente på magen min.

For en milepæl. 23 uker på vei, og spark utenpå magen. Når man er i uke 23 er man kommet langt; for det første kommer de til å prøve å stoppe riene om de melder sin ankomst allerede nå. Før man kommer til denne uken hadde ikke sykehuset kunnet gjort noe, og ting ville gått sin natulige gang. For det andre er det barn som har overlevd som er født allerede i uke 23.

Hver morgen og kveld, og av og til iløpet av dagen har vi siden kunne kjenne spark utpå magen. Det er så koselig. Jeg er så glad i lillegullet vårt! <3

Vogna vår

Her kommer det noen bilder av den fine vogna vi har fått! Tenk så heldig vi er som slipper å kjøpe vogn selv. Det er en Simo kombivogn, og den er helt perfekt for oss. Det var snille Hege som ga oss vogna, etter sønnen hennes Marcus som begynner å bli stor nå! Han er iallefall ikke vognbruker lenger, hehe. Han blir vel faktisk 10 år i år.

 

  

Se den søte vognbagen! Sengesettet kjøpte vi selv.

Vi har også vært så heldige at vi har fått låne voksiposen hennes. Både med sommerdyne og vinterdyne. Jeg har etter mye om og men funnet ut hvordan man bretter den. Det tok litt tid, men nå skjønner jeg. 

 

 

Det er deilig å vite at vi har litt på plass i allefall til jenta vår kommer. Snille svigerfar skal kjøpe bilstol til oss, så den får vi også snart i hus! Er så takknemmlig for all hjelp vi får. Tusen takk! <3

En grønn hverdag?

En ting jeg har begynt å tenke på etter at jeg ble gravid er hvor viktig miljøvennlige produkter er for barna våre. Det er viktig for meg å gi jenta vår en best mulig start på livet. Nei, jeg kommer ikke til å ta totalt av med økologisk mat, klær, madrasser, sengtøy og alt annet som er, for det har vi rett å slett ikke råd til. Men jeg velger å lese fagstoff for å kunne ta mer informerte valg i fremtiden. Jeg har ikke råd til å leve en helt grønn hverdag, men jeg kan gjøre litt for miljøet! Er mye inne på gronnhverdag.no for å lese om mer miljøvennlige produkter, og også hva man burde styre helt unna. Dette gir meg håp. Hvis alle kunne gjøre litt hver, så hjelper det verden i det lange løp.

Hvilke babyprodukter vi skal bruke er et tema jeg har utforsket mye den siste tiden. Det er viktig for meg at produktene ikke inneholder noen farlige, allergifremkallende, hormonforstyrrende, eller miljøbelastende stoffer, og heller ikke parfyme, da dette ikke er bra for den myke babyhuden. Det er forsåvidt ikke bra for voksen hud heller.

Etter å la lest mye om temaet har jeg faktisk funnet ut at det merket jeg fra før hadde tenkt å gå for, er et av de beste! Alle Libero sine produkter er svanemerket og anbefalt i den store pleieprodukttesten til Grønn Hverdag fra sent på året 2009. De fikk terningkast 6. De minste bleiene til Libero er også svanemerket. Hvor bra er vel ikke det? Man trenger jo ikke betale svinmye penger for å være litt miljøvennlig, og santidig spare babyhuden for mange unødvendige stoffer. Mange av de vanlige merkene som finnes i dagligvarebutikkene her i landet kan være like bra. Det handler om å finne ut hvilke.

Vi skal minimere bruken av produkter så langt det lar seg gjøre, og ikke bruke shampoo eller såpe når jenta vår er spebarn. Kun olje i badevannet når det trengs, og litt sinksalve på sår stump. Vi skal heller ikke bruke våtservietter hjemme, bare kluter og rent vann. Jeg har ingen tro på at vi mennesker faktisk trenger alt vi smører på oss daglig. Jeg bruker selv ikke såpe når jeg dusjer, bare olje.

Jeg vet at man ikke kan lese seg frem til alt når det gjelder barnestell og oppdragelse, for ingen barn er like og reagerer likt. Men jeg mener bestemt at om man har rikelig med informasjon, kan man ta et informert og mer riktig valg. Alt for mange blir styrt av "god" reklame kjøpt av penger. Jeg oppfordrer alle til å tenke over miljøet og hva akkurat du kan gjøre for å spare det. Vi kan alle gjøre litt.

Ny header

Endelig har jeg funnet et program jeg klarer å bruke til å lage header! Er kjempestolt over resultatet. Har riktig nok brukt en mal denne gangen, men en plass må man jo begynne.

Hva synes dere om utformingen på bloggen min nå?

Jeg er lovet bort

Juleaften morgen skjedde det koseligste av alt; Aleksander spurte om jeg ville være hans for evig og alltid. Så nå bærer vi stolt ringene våre på de rette fingrene! Jeg er like forelsket nå som den gangen vi møttes i 2006, og om det er mulig blir følelsene sterkere for hver dag som går.

Jeg elsker deg Aleksander!

Bryllupet blir mest sannsynlig neste sommer,altså i 2011, eller året etter i 2012!

Vi venter en liten jente

I sommer, nærmere bestemt den 7. juli, venter vi en liten jente-skatt! I skrivende stund er jeg 21+3 uker på vei. Tenk, nå er det under halvparten av ventetiden igjen. Vi har vært på UL hvor vi fikk vite at pia vår er frisk og aktiv, og vi fikk mange bilder av henne. Hun er så nydelig den lille jenta mi! Hun turnet rundt inne i magen min, og jeg fikk bekreftet hvorfor jeg enda ikke hadde kjent tydelige spark fra henne. Har visst morkaka foran på magen, så den fungerer som en pute slik at sparkene ikke blir like sterke.


Mens undersøkelsen varte kjente jeg hun dultet helt oppe med navelen! Jeg lå å glise som en sol under hele ultralyden, og det gjorde kommende pappa også. Rett etterpå dro vi til byen å kjøpte en søt liten rosa kjole til henne.

I går kveld var vi på kino å så Avatar. Kjempebra film! Men det morsomste av alt var at tulla i magen var helt vill under hele den lange filmen. Aleksander kjente til og med at hun dultet i magen når han hold hånda der. Vi er så glade i henne! Den siste uka har kjent kjent liv hver dag, mange ganger om dagen. Det er så koselig å vite at hun har det bra!


Vi har begynt å samle/kjøpe ting til henne nå, for å spre utgiftene litt. Klær skal vi ikke kjøpe, for det får vi nok av hos snille familiemedlemmer! Det virker som alle gleder seg sammen med oss. Vi har fått vogna vi skal ha nå, hos Hege, og den er kjempefin! Fikk også låne voksiposen hennes. Tusen takk Hege, du er så snill! I går kjøpte vi dyne og to sengesett på salg. Det er deilig å vite at det nærmer seg sakte men sikkert.

Jeg kommer nok til å oppdatere bloggen innimellom, slik at dere som ikke bor nært kan følge litt med hvordan det går.

Forresten; vi er ganske sikre på hva jenta vår skal hete nå, men det er og blir en hemmelighet til hun er født! Hihi.